Løvblåser og årets siste roser

I helgen var jeg ute og prøvekjørte den nye løvblåseren min, var kjempespent! Den startet pent og sugde til seg løvet som en drøm. Den tok også med seg kvistkvast på ca 10 cm. Schwupp, rett inn i posen :)

Før og etter:

Det var deilig å få det rent og pent på singelen. Den har jeg mye av, og det er jo ikke så smart å la løvet ligge og komposteres slik at det danner grobrunn for ugress.

Det var nydelig vær og jeg tok noen bilder av rosene som fremdeles blomstrer i haven. Louise Odier står full av knopper, håper virkelig det blir mildvær igjen etter all sneen som har kommet de siste to dagene så hun slår ut i blomst igjen. De sterkt rosa knoppene er uansett en lekker kontrast mot den hvite sneen.

Croucus Rose og Brother Cadfael

Evelyn og St. Cecilia

Trier

Det var i siste liten, for dagen etter så det slik ut her....høststorm og vinter i anmarsj

På tur med hund og kamera

Endelig husket jeg å ta med kamera på tur. Jeg tenker jo stadig, både når jeg går tur med Bimbo eller er ute og kjører, at NÅ skulle jeg hatt med kamera. F.eks tidligere denne uken da jeg skulle hente yngstesønnen etter fotballtrening. Hvem andre enn Mikkel Rev kom spankulerende over veien! Det var ingen trafikk og jeg stoppet bilen helt for å ta dette vakre dyret nærmere i betraktning. Så stor og flott han var! Halen var nesten halve reven. Han stoppet på andre siden av veien og så tilbake på meg. Vi så hverandre inn i øynene en god stund. Tiden sto nesten stille. Etter en stund snudde han seg og tuslet bedaglig oppover den lille fjellskrenten han hadde stoppet ved. Ikke vimsete bevegelser som en hund, men rolig og avbalansert var han. Et lett hopp opp til neste platå i ro og mak, til han forsvant bak trærne. Et stort møte for meg som jeg tenker på og koser meg med.

Men tilbake til gårsdagens tur med kamera i deilig høstvær mens fremdeles noen høstblader hang på trærne.

Her har jeg gått opp i skogen bak huset, stien har et heldekkende teppe av løv.

Like nedenfor stien renner bekken i sakte eller større fart, avhengig av nedbøren. I går hadde den litt fart på seg. Det er er så koselig å høre suset fra bekken. Det går en liten sti ned til bekken i dette bildet, der holder et grevlingpar til. Jeg har aldri sett dem, tør ikke bevege meg ned dit, og dessuten har jeg lovlig unnskyldning når jeg alltid har med Bimbo på tur...

Her er det bratt! Belønning kommer øverst, der venter solen.

Så pent det er når trærne lager skyggespill i solen.

Rundt svingen må jeg gjennom denne porten. Innenfor er det beiteområde, kanskje vi treffer på sau i dag?


Lettere andpusten ankommer jeg toppen hvor jeg stopper opp og nyter utsikten og mosekledde stener. Men må også se ned for ikke å skli i visittkort fra sau og andre husdyr :)

Jeg fortsetter på nedsiden av gården....

.....gjennom porten....


...og ut på grusveien. Slik ser gården ut når jeg snur meg. Det er koselig å bo såpass ute på landet, samtidig som det er noenlunde sentralt også.

Etter en liten sløyfe går vi ned en annen vei som er stengt for biltrafikk. Små idyller venter bak hver sving. Like nedenfor dette bildet er et beiteområde hvor naboens hest står. Men da var minnekortet fullt dessverre.

Og så må pippippene ha mat :)

Pus og Silkepus

Denne historien begynner med en som ikke kan begense seg...nemlig meg. Jeg greier ikke å se at dyr lider eller ikke har det bra og får ikke fred før jeg har gjort det jeg kan. Derfor har jeg stor forståelse for dem som ender opp med flere hjemløse katter eller hunder i huset.

For 4-5 år siden la jeg merke til en god og søt katt som til stadighet kom meg i møte når jeg skulle i butikken. Og sååå kosete! Hun la seg ned og gjorde seg til så jeg kom meg jo aldri inn og fikk handlet. Noen ganger så jeg henne sovende under en busk. Det ble vinter og kaldt, sne og riktig utrivelig. Og katten lå under busken. Jeg tenkte at det var rart hun var så mye rundt butikken og ble litt bekymret da jeg så at hun hadde en spesielt stor mave. Der inne måtte det være kattunger fant jeg ut. Så jeg spurte de ansatte i butikken om de visste noe om katten. Joda, hun hadde vært der siden midt på sommeren, de regnet med at det var feriegjester som hadde etterlatt henne. Grrrr....den type hjerteløse mennesker gjør meg sint, for å si det mildt. Dermed måtte jeg bare ta affære. Nå var jeg en vrien situasjon fordi eldstesønnen er allergisk mot katter. Men jeg fikk ikke fred og snakket med yngstesønnen om katten. Han ble fyr og flamme med utsikten til at vi skulle redde katten. Han er like glad i dyr som meg. Han foreslo at vi kunne la henne bo på rommet hans ut vinteren, slik at hun kunne få kattungene sine der og at vi kunne la henne være ute fra våren igjen. Som tenkt, så gjort. Jeg var innom dyrlegen og fikk låne et bur og sønnen fikk tak i Pus. Tilbake til dyrlegen og undersøkeslesbenken. Stakkar, så redd hun var. Hun remjet hjerteskjærende i bilen. Dyrlegen konkluderte raskt at her var det ikke kattunger, men for mye mat som var årsaken til den store maven! For Pus var nemlig sterilisert hun. Noe som jo var litt merkelig med tanke på at hun var reist fra. Dyrlegen ga henne vaksine og sjekket at alt sto bra til. Vi fikk med kopper til henne fra ham og mat og sand fra butikken. Snille :) Jeg fikk også vite at det til stadighet var noen omsorgsfulle pensjonister som hadde kjøpt gourmetmat til henne. Aha! Pus hadde gourmetmave!



Da Pus ble tatt inn i varmen, skjedde det noe logisk, men uventet for oss. Hun mistet halvparten av pelsen sin! Den la hun igjen i gardiner, i sengetøyet - stort sett overalt hvor hun klarte å finne feste. Hun trivdes godt på rommet til Michael og det gikk helt fint med allergien til Adrian så lenge han holdt seg borte fra rommet til lillebror. Da våren kom, slapp vi henne ut og der har hun vært siden. Vi lokker henne inn innimellom, men hun går ikke lenger enn til gangen og smetter raskt ut igjen. Hun har en kasse med en kattehule inni som står under tak i svalgangen. Hun får kos, mat og har faktisk blitt venner med Bimbohunden. Hvem skulle trodde det! Ikke at de var som hund og katt, men Pus ble skremt av overivrige Bimbo som er like hoppende lykkelig hver gang han ser både to- firbente vesener. Veldig overstrømmende kan man si!

Pus er et matvrak, kort og godt. Mer er det ikke å si om den saken. Så den store maven er der fremdeles. Og hun er selvsagt verdens skjønneste katt :)

Det var også Silkepus, eller Daisy som vi kalte henne. Første møtet med henne skjedde hos dyrlegen en dag jeg var der med Bimbo som skulle ha den årlige vaksinen sin. Mens vi satt på venteværelset, kom en mann inn med en nuuudelig kattunge på armen. Hun skulle avlives! Full alarm hos meg med en gang. Det kunne jeg ikke være vitne til. Aldri verden om jeg hadde gått derfra vel vitende om at den lille skulle dø. ALDRI. Det var flere på venteværelset, og jeg spurte om det ikke var en av dem som kunne forbarme seg over den lille. Nei, ingen kunne. Og dermed var det på'n igjen. Opp på rommet til Michael bar det, og jeg satte i gang med ringerunde og trasket fra hus til hus i veien her. Og heldigvis! Etter en ukes tid fikk jeg napp hos en nabo. De har 2 katter fra før, og tok også i mot Daisy. Det er så koselig å se henne i nærområdet, hun har blitt voksen nå og har verdens herligste silkepels fremdeles.

Snipp snapp snute...

Frø og rygg

Nå har jeg hatt et opphold på over 2 uker i bloggen min. Jeg fikk meg en skikkelig låsning i korsryggen og har vært helt ute av drift. Etter 5 kiropraktorbesøk hadde jeg blitt såpass mye bedre at jeg så smått begynte å pusle litt i haven igjen i går, og dermed kom låsningen tilbake. Ikke like kraftig som første gangen, men dog. Da blir det nye kiropraktorbesøk til uken. Er lei av å ha vondt, være pingle og ikke kunne gjøre noe! Har jo så mye som venter. Vindusvask i annen etasje, løvblåser, ved, beise ferdig pallekarmene, rydde sårommet. Bl.a. Før ryggen smalt til hadde jeg i alle fall fått frøene i jorden.

Her er årets nye frøbed ferdigsådd:

Disse frøene har jeg sådd:

Stokkrose rosa, Fru Pigalopp

Stokkrose dyp rød, Fru Pigalopp

Cosmos candy stripe, Thompson&Morgan

Stokkrose 'Creme de Cassis', Solfang

Valmue 'Violetta Blush', Solfang

Stokkrose 'Appleblossom', Solfang

Solhatt 'White Swan', Solfang

Valume enkle fargeblanding, Camilla

Valmue fylt sort, Camilla

Og jommen har noen frø begynt å spire allerede! Så nå er jeg litt bekymret og lurer på om de vil greie seg gjennom vinteren.

Jeg har i tillegg fått mange spennende staudefrø fra Lene som jeg skal så inne i vinter. Dessuten et par sorter fra Myhra som jeg er veldig spent på, bl.a Heliotrop. Denne synes jeg er en fantastisk vakker krukkeplante med en like fantastisk duft. Har kjøpt dyp fløyelsblå erteblomstfrø 'Big Size Navy Blue' fra Solfang og har tenkt å lage en samplanting i de store blå urnene mine.

Jeg holder på å lage meg et planterom her:

Rødme, rødme....Vanvittig mye rot! Et rom hvor jeg stapper inn ting og tang. Må jo rydde og finne andre steder til både akvarellmalingsutstyr og til rosemaling. Og alt det andre som er der inne. Utemøblene må stå som de gjør, de har jeg ingen annen plass til. Lysarmaturene fikk jeg tak i på finn.no, 2 stk til kr 500,-. Heldig med dem! Minidrivhusene har jeg kjøpt på Clas Ohlsson til kr 99,- pr stk. De er ganske store og kommer til å dekke mesteparten av benken min. Så setter jeg dem ut på verandaen til våren slik at grønnsakene får fart på seg. Gleder meg sånn til alle frøene mine og grønnsakshaven! Bare ryggen blir bra nok, kaster jeg meg over både sårom og resten av det jeg ikke har fått gjort ute.