Iris reticulta, en skjønn liten drøm

Jeg vet jeg sier det gjentatte ganger om ulike blomster, men dette må da være vårens søsteste! De er jo ikke store tassene, men desto yndigere synes jeg. Jeg har plantet dem tidligere i haven, en lys blå sort, men de har gått ut. Dette er kjennetegnet på mange løker, f.eks de fleste tulipaner, de forsvinner med årene. Nå hjelper det sikkert ikke at jeg har en sterk tendens til å rote rundt i jorden, i løpet av sommeren flyttes stauder hit og dit og nye plantes. Andre løker som sneklokker og spesielt Scilla, formerer seg nesten ut av sitt gode skinn.

Disse løkene vil plantes dypt i veldrenert og sandholdig jord og må for all del ikke plantes sammen med fuktelskende planter. Jeg har mine sammen med stokkroser. Under blomstringen kan de vannes noe mer.

Ute i friluft blir ikke denne irissorten mer enn ca 10 cm høy og blomstrer tidlig. Iris reticulta går under navnene snørirs og våriris. Drives de frem inne i stuen blir de nesten dobbelt så høye. Dette skyldes den varme inneluften som gir økt vekst.

Jeg synes denne kongeblå farven er fantastisk lekker. Den gjør seg veldig godt alene, eller som små blikkfang innimellom den lys blå sorten.