Soloppgangen i går

På denne årstiden er soloppgangene på sitt vakreste. Ikke bare det at jeg er oppe og får sett dem, men også på grunn av det gulhvite lyset jeg er spesielt glad i. De flammende fargene er nok flotte, men ikke noe er så nydelige som det kalde, hvite vinterlyset.

Blåregnens nye klatrestativ

Den stakkars blåregnen min (Wisteria Sinensis) har vansmektet siden jeg plantet den for 3 år siden. Ikke har jeg vært flink til å bekjære den og ikke har den hatt noe å klatre i. Men vokst har den gjort! Den kom til og med med 3 nydelige blomster i sommer. Hittil har den hengt slapt innover rekkverket til svalgangen.
Jeg har gått og grublet på hvordan jeg skulle løse problemet med noe å klatre i for den. Til slutt endte jeg opp med denne løsningen. Jeg bestilte kunsthamp fra Norsk Fletteri AS og kjøpte 2 vanlige veggoppheng. Jeg fikk hjelp i helgen av yngstesønnen som svingte drillen og var så flink så :) Blåregnen ser litt tjafs ut, så jeg håper den kommer seg til sommeren, vokser og snor seg som seg hør og bør for en blåregn.
Ja, som dere ser; nå er også jeg med i Windows Live Writer-klubben. Så enkelt at selv mor klarer det! Piece of cake :)
Hmmm...ser bildene blir veldig mørke etter jeg brukte resizer...merkelig. Fikk justert eksponeringen, men det ble slett ikke bra. Og bildekantene til høyre ble borte ja. Da har jeg vel skrevet inn for mange pixler i tabellen regner jeg med. Må huske det til neste innlegg... Var visst ikke så piece of cake allikevel dette. Sånn går det når man er kjepphøy!

Louise Odier gikk av med seieren

Nå må vel årets konkurranse (min egen lille private...) om den mest seiglivete rosen i hagen være over. Der de andre rosene synger på siste verset med dvaske blomster, strutter Louise fremdeles frisk og freidig med deilige små nye blomster. I kulden er duften sparsom, det trengs varme for å fremme sterk duft. Blomstene er også mindre, men hva gjør vel det? Det viktigste er at det ER blomster. De er like magentarosa som sommerfloret. At hun står plassert ved inngangen og kan nytes flere ganger om dagen, er en lykke på denne årstiden da det meste i hagen er slapt og et trist syn. Er det rart jeg er spesielt glad i denne vakre Bourbonrosen :)

Min lille hjerteknuser Bimbo

Hva hadde livet vært uten dyr. Og da lille gullet mitt, Bimbo, i særdeleshet. Jeg vet alle sier det samme om sine egne dyr, men han ER helt spesiell :) Personlighet til tusen, en liten skøyer som vet å sjarmere i senk. Alle de artige påfunnene han greier å fremvise!

Titt'ei

For 9 år siden snakket guttene mine og jeg om hund. Vi hadde veldig lyst på, kanskje jeg mest. Problemet var at eldstesønnen er allergisk for pelsdyr, da katt i særdeleshet. Han har aldri reagert på hund, men slår ut på tester. Jeg begynte å sjekke rundt, ringte Kennelklubben, Astma og allergiforbundet, Voksentoppen - overalt jeg kunne tenke meg å finne svar. Det var en del blandet informasjon. Noen var nesten hysterisk restriktive, mens andre sa at jeg kunne teste ut om han reagerte på spesielle hunderaser som skulle være mer allergivennlige enn andre. Det var ikke vanskelig å finne ut hvilken rase vi skulle starte med, West Highland White terrier. De var jo så søte, samtidig som det var en god rase. Tidligere var disse jakthunder på småvilt, nedavlet fra Cairnterrier.

Er venner med Pus jeg så!

Etter en del telefoner havnet vi til slutt hos en oppdretter på Nøtterøy. Maken til snill mann! Han fortalte at han hadde svært god erfaring med rasen i forhold til allergiske barn, til og med de som reagerte på andre hunder, multiallergiker osv, tålte denne rasen. Han tilbø oss å låne Mina noen uker slik at vi fikk sett over tid om det gikk bra. Vi prøvde alt for å fremprovosere noe allergisk, sønnen hadde Mina på rommet, i sengen, han koste med ansiktet i vår pels...stort sett alt som kunne bidra til en reaksjon. Men intet skjedde. Dermed bestilte vi en hvalp og leverte Mina tilbake etter 6 uker. Mina skulle vise seg å bli bestemoren til Bimbo :)

Ventetiden var ulidelig lang. Men til slutt kunne vi hente Bimbo, eldstemann i et kull på 8! Nå er han 8 år, men like spretten, glad og hvalpete i oppførselen. Oppdretten sa forresten en gang vi var innom og hilste på, at Bimbo var den gladeste Westien han hadde sett. Gjett om mamma (meg altså...) var stolt! Han er aldri sur, alltid blid og imøtekommende.

Lek med meg 'a!

Bimbo vet nøyaktig på klokkeslettet når han skal ha middag. Da begynner han å sprette, han hopper på stive ben med bakkroppen først. Når jeg reagerer og går mot kjøkkenet, danser han rundt seg selv og uler. Det samme når han skal på tur. Vi behøver bare å 'psst' så kommer han som et oljet lyn. Sier vi 'skal' legger han hodet så på skakke at det nesten berører gulvet. Jeg kunne ramset opp 'spesialiteter' han har i det uendelige. Han er verdens herligste sjarmpropp!

Kenguru!

Han sover i bur med døren igjen om natten. Når han skal legge seg, får han allitd en godbit, setter seg ved siden av meg og spretter inn i buret når sier 'gå og legg deg'. Så jafser han til seg godbitene og jeg lukker døren. Da er det natten. Og der ligger han rolig helt til neste morgen. Når han står opp, er han så sultefóret på kos at det må koses med en eneste gang. Han grynter og maler og brummer og sier veldig mye jeg ikke forstår. Det gjør han hele tiden nesten, prater altså.

Nå har jeg stått opp mamma!

Er den til meg?

Om kvelden når jeg setter meg foran tv og slapper av før jeg skal legge meg, er han der med en gang. Men han er høflig må vite, setter seg og venter til jeg sier 'værsågod' før han hopper opp i sofaen. Det respekterer han selv om jeg ikke er der. Han har en egen stol i stuen som han kan hoppe opp i når han vil. Med eget teppe. I sofaen med pledd og Bimbo er den perfekte avslutningen på dagen for meg. Jeg vet ikke hvem som koser seg mest :) Han maler i alle fall som en katt!

Borte på besøk, får kos overalt jeg :)

Rasen skal etter boken nappes, trimmes. Pelsen skal være strihåret. Første gangen han skulle nappes måtte oppdretteren klippe ham, fordi han hadde så myk pels. Den strie ville komme etter hvert. Men i og med at det aldri har vært i min hensikt å bruke ham til utstillinger osv, fant jeg ut at jeg ville fortsette å klippe ham. Mye mer humant. Dessuten er klippehår mindre allergiprovoserende enn nappet, og de røyter også mindre. Det er minimalt med hår etter ham. Kanskje litt på teppet etter han er badet, han tørker seg nemlig der - gnir seg frem og tilbake. Da sover han godt etterpå, helt utslitt

Nybadet og i gang med å tørke meg

Langhåret bamsegutt

Akkurat passe sveis

Bimbo beriker livet vårt hver eneste dag, jeg er så glad vi fikk akkurat ham.