mandag 16. februar 2009

Familieforøkelse

Så er det gjort igjen. Enda en hjemløs katt er tatt i fullpensjon, dog i friluft. Vi har Pus fra før, som vi tok til oss for 5 år siden. Hun har bodd ute under tak i svalgangen. Jeg kjøpte en deilig kattehule til henne, og satte den i en trekasse. Hulen herpet hun fort, tråkket ned taket og la seg oppå. Hun har litt andre begreper om hva som er kaldt , for her var det minus 12 i morges og allikevel sover hun oppå den nedtråkkete hulen sin. Brrr... Jeg pleier å puffe den opp når det er så kaldt som nå, men hun foretrekker som regel å ligge oppå.

007

I vinter har en sort rakkerkatt trengt seg innpå Pus' revir. Stjålet mat og til og med sengen hennes har den okkupert. Pus er så forsiktig og tør ikke hevde sin rett, hun har blitt helt landsforvist stakkar og vært borte et par dager i strekk. Vi har forsøkt å jage den svarte katten, både koster og vann har flydd over rekkverket etter den. Men den er ikke redd og har bare sittet og studert oss og sikkert ledd seg i hjel av alle de mislykkete forsøkene våre. Jeg hadde vondt av dem begge, denne inntrengeren er jo bare et dyr som forsøker å overleve. I det siste har den blitt venner med Bimbo (hunden altså) når han har stått utenfor i båndet sitt. Så hva gjør man da? Krig nyttet ikke, det var bare å åpne vingene sine.

Jeg fant frem en plantekasse, en gammel dundyne og en mat- og vannkopp jeg hadde ekstra. Pus må jo ha sine vante remedier så klart. Da katten skjønte at det var mat å få her uten å måtte stjele, spratt den inn og spankulerte rundt i gangen med en selvbevisst mine. Passe frekk og freidig må jeg si! Typisk ekspempel på det å gi lillefingeren, så forsvinner hele hånden. Inne kan den ikke være, eldstesønnen er frendeles allergisk og dessuten tillater Bimbo ikke et annet dyr inne i hans hus.

Så sulten liten pus dette var. Den bokstavelig talt stupte inn i posen med kattemat. Jeg måtte holde katten i den ene armen og fylle mat i koppen med den andre. Maler gjør den hele tiden, bare vi åpner døren starter motoren. Søt! Takknemlig og god liten katt det. Men den ville fremdeles absolutt spise av Pus' kopp og ligge i hennes seng. Jeg vet ikke hvor mange ganger jeg bar den bort til sin egen seng, hvor jeg også hadde satt matkopp og vann. Opp i sengen, den pilte bort til koppen til Pus. Frem og tilbake. Men jeg fikk lønn for strevet til slutt  :) Stappmett ség den ned i dynen og ble der. Den har vært oppe og tasset litt rundt, men nå får Pus ligge i fred i sengen sin ser det ut til.

Mission complete!

008

6 kommentarer:

Charlotte sa...

Åhhh blir helt rørt her jeg.... snufs.

smgj sa...

- dere blir iallfall ikke plaget med mus da. ;)

Alt godt sa...

Så bra! Han såg ganske bestemt ut, ja...

Ellea sa...

If you cant beat him, join him:-)

Søt historie:-)

Iris sa...

Rørende historie, Ninni! Godt de har deg som passer på de med både mat og et varmt sted i kulda.

Jeg har en kattehule stående på trappa som naboens katt får låne når eierene er på jobb. Ikke bare lett å være katt i kulda nå for tiden.

Ninni sa...

Ikke annen mus her i hagen enn de som henger fra munnen til Pus eni smgj :) Da er hun ikke så søt lenger synes jeg...

Hihi, bra sagt Ellea!

Så snill du er som har omsorg for nabokatten Iris :)

Søt du Charlotte :)

Å ja, dette er en bestemt herremann Alt godt. Jeg tror det er en hann, så pågående som den er. Han smetter inn med en gang vi åpner døren og vil slett ikke ut igjen! Jeg skulle gjerne hatt dem inne begge to, det er så koselig med en malende katt i fanget. Selv om eldstemann flytter ut til høsten kan jeg ikke ta inn kattene. Sønnen skal jo hjem innimellom og da må huset være fritt for kattehår.

Maten til Pus er fremdeles mer spennende enn hans egen. Men gresset er ikke grønnere på den andre siden av gjerdet :)