På tur med hund og kamera

Endelig husket jeg å ta med kamera på tur. Jeg tenker jo stadig, både når jeg går tur med Bimbo eller er ute og kjører, at NÅ skulle jeg hatt med kamera. F.eks tidligere denne uken da jeg skulle hente yngstesønnen etter fotballtrening. Hvem andre enn Mikkel Rev kom spankulerende over veien! Det var ingen trafikk og jeg stoppet bilen helt for å ta dette vakre dyret nærmere i betraktning. Så stor og flott han var! Halen var nesten halve reven. Han stoppet på andre siden av veien og så tilbake på meg. Vi så hverandre inn i øynene en god stund. Tiden sto nesten stille. Etter en stund snudde han seg og tuslet bedaglig oppover den lille fjellskrenten han hadde stoppet ved. Ikke vimsete bevegelser som en hund, men rolig og avbalansert var han. Et lett hopp opp til neste platå i ro og mak, til han forsvant bak trærne. Et stort møte for meg som jeg tenker på og koser meg med.

Men tilbake til gårsdagens tur med kamera i deilig høstvær mens fremdeles noen høstblader hang på trærne.

Her har jeg gått opp i skogen bak huset, stien har et heldekkende teppe av løv.

Like nedenfor stien renner bekken i sakte eller større fart, avhengig av nedbøren. I går hadde den litt fart på seg. Det er er så koselig å høre suset fra bekken. Det går en liten sti ned til bekken i dette bildet, der holder et grevlingpar til. Jeg har aldri sett dem, tør ikke bevege meg ned dit, og dessuten har jeg lovlig unnskyldning når jeg alltid har med Bimbo på tur...

Her er det bratt! Belønning kommer øverst, der venter solen.

Så pent det er når trærne lager skyggespill i solen.

Rundt svingen må jeg gjennom denne porten. Innenfor er det beiteområde, kanskje vi treffer på sau i dag?


Lettere andpusten ankommer jeg toppen hvor jeg stopper opp og nyter utsikten og mosekledde stener. Men må også se ned for ikke å skli i visittkort fra sau og andre husdyr :)

Jeg fortsetter på nedsiden av gården....

.....gjennom porten....


...og ut på grusveien. Slik ser gården ut når jeg snur meg. Det er koselig å bo såpass ute på landet, samtidig som det er noenlunde sentralt også.

Etter en liten sløyfe går vi ned en annen vei som er stengt for biltrafikk. Små idyller venter bak hver sving. Like nedenfor dette bildet er et beiteområde hvor naboens hest står. Men da var minnekortet fullt dessverre.

Og så må pippippene ha mat :)