søndag 2. november 2008

Min lille hjerteknuser Bimbo

Hva hadde livet vært uten dyr. Og da lille gullet mitt, Bimbo, i særdeleshet. Jeg vet alle sier det samme om sine egne dyr, men han ER helt spesiell :) Personlighet til tusen, en liten skøyer som vet å sjarmere i senk. Alle de artige påfunnene han greier å fremvise!


Titt'ei
For 9 år siden snakket guttene mine og jeg om hund. Vi hadde veldig lyst på, kanskje jeg mest. Problemet var at eldstesønnen er allergisk for pelsdyr, da katt i særdeleshet. Han har aldri reagert på hund, men slår ut på tester. Jeg begynte å sjekke rundt, ringte Kennelklubben, Astma og allergiforbundet, Voksentoppen - overalt jeg kunne tenke meg å finne svar. Det var en del blandet informasjon. Noen var nesten hysterisk restriktive, mens andre sa at jeg kunne teste ut om han reagerte på spesielle hunderaser som skulle være mer allergivennlige enn andre. Det var ikke vanskelig å finne ut hvilken rase vi skulle starte med, West Highland White terrier. De var jo så søte, samtidig som det var en god rase. Tidligere var disse jakthunder på småvilt, nedavlet fra Cairnterrier.



Er venner med Pus jeg så!
Etter en del telefoner havnet vi til slutt hos en oppdretter på Nøtterøy. Maken til snill mann! Han fortalte at han hadde svært god erfaring med rasen i forhold til allergiske barn, til og med de som reagerte på andre hunder, multiallergiker osv, tålte denne rasen. Han tilbø oss å låne Mina noen uker slik at vi fikk sett over tid om det gikk bra. Vi prøvde alt for å fremprovosere noe allergisk, sønnen hadde Mina på rommet, i sengen, han koste med ansiktet i vår pels...stort sett alt som kunne bidra til en reaksjon. Men intet skjedde. Dermed bestilte vi en hvalp og leverte Mina tilbake etter 6 uker. Mina skulle vise seg å bli bestemoren til Bimbo :)


Ventetiden var ulidelig lang. Men til slutt kunne vi hente Bimbo, eldstemann i et kull på 8! Nå er han 8 år, men like spretten, glad og hvalpete i oppførselen. Oppdretten sa forresten en gang vi var innom og hilste på, at Bimbo var den gladeste Westien han hadde sett. Gjett om mamma (meg altså...) var stolt! Han er aldri sur, alltid blid og imøtekommende.

Lek med meg 'a!

Bimbo vet nøyaktig på klokkeslettet når han skal ha middag. Da begynner han å sprette, han hopper på stive ben med bakkroppen først. Når jeg reagerer og går mot kjøkkenet, danser han rundt seg selv og uler. Det samme når han skal på tur. Vi behøver bare å 'psst' så kommer han som et oljet lyn. Sier vi 'skal' legger han hodet så på skakke at det nesten berører gulvet. Jeg kunne ramset opp 'spesialiteter' han har i det uendelige. Han er verdens herligste sjarmpropp!

Kenguru!

Han sover i bur med døren igjen om natten. Når han skal legge seg, får han allitd en godbit, setter seg ved siden av meg og spretter inn i buret når sier 'gå og legg deg'. Så jafser han til seg godbitene og jeg lukker døren. Da er det natten. Og der ligger han rolig helt til neste morgen. Når han står opp, er han så sultefóret på kos at det må koses med en eneste gang. Han grynter og maler og brummer og sier veldig mye jeg ikke forstår. Det gjør han hele tiden nesten, prater altså.
Nå har jeg stått opp mamma!

Er den til meg?

Om kvelden når jeg setter meg foran tv og slapper av før jeg skal legge meg, er han der med en gang. Men han er høflig må vite, setter seg og venter til jeg sier 'værsågod' før han hopper opp i sofaen. Det respekterer han selv om jeg ikke er der. Han har en egen stol i stuen som han kan hoppe opp i når han vil. Med eget teppe. I sofaen med pledd og Bimbo er den perfekte avslutningen på dagen for meg. Jeg vet ikke hvem som koser seg mest :) Han maler i alle fall som en katt!

Borte på besøk, får kos overalt jeg :)

Rasen skal etter boken nappes, trimmes. Pelsen skal være strihåret. Første gangen han skulle nappes måtte oppdretteren klippe ham, fordi han hadde så myk pels. Den strie ville komme etter hvert. Men i og med at det aldri har vært i min hensikt å bruke ham til utstillinger osv, fant jeg ut at jeg ville fortsette å klippe ham. Mye mer humant. Dessuten er klippehår mindre allergiprovoserende enn nappet, og de røyter også mindre. Det er minimalt med hår etter ham. Kanskje litt på teppet etter han er badet, han tørker seg nemlig der - gnir seg frem og tilbake. Da sover han godt etterpå, helt utslitt

Nybadet og i gang med å tørke meg


Langhåret bamsegutt


Akkurat passe sveis

Bimbo beriker livet vårt hver eneste dag, jeg er så glad vi fikk akkurat ham.

13 kommentarer:

Torill sa...

Ja,jeg kan ikke være mer enig med deg!
Jeg har to engelske cocker spaniela. De har overtatt sjela mi forlengst.
Hansemann er 3år,en skikkelig tøffing. Lizzie er 1 1/2 år.Hun er verdens gladeste hund! Hun logrer med hele kroppen...hele dagen.Ett herlig gemytt på den jenta.Hansemann er litt mer "sær" Det ble han etter at han ble kastrert...stakkar..

Jeg har begge hundene i senga. Lizzie ligger i armkroken som en baby,Hansemann ved føttene. Da får det heller bli særdeles hyppige sengklær skift,for ikke å si bading av hundene. Jeg er så glad i de,at det må en god hundeeier til for å forstå.Kan ikke tenke meg ett liv uten..

IngunnBW sa...

Så koselig du har det med hundene dine Torill :) Herlig å høre om logring med hele kroppen! Bimbo er også kastrert (og går noen ganger under navnet lille rosin'...), men han endret ikke lynne. Lot seg ikke kue som den terriern han er :).

Lene fra Lillehammer sa...

Å næmæn hællannussen så søt han er altså. Det er så koselig å høre slike koselige dyrehistorier. De er jo noe spesielt å ha hund, det blir jo et familiemedlem og dyra våre gir jo oss utrolig mye glede. Jeg har kun hatt hund en gang, en Cavalier King Charles Spaniel, men det er mange år siden, jeg var nok ikke mer enn 18 år gammel tenker jeg. Cindy døde desverre at hjertestopp men hun hadde det veldig fint da hun døde, for hun døde hjemme hos oss og i armene på mamma. Det var jo selvfølgelig veldig trist og alle de "vanlige" rutinene og lydene ble plutselig borte. Etter at hun ble borte har vi aldri villet ha hund igjen, for det var rett og slett for trist når hun ble borte. Men uff, dette ble jo bare trist skriveri. Men Bimbo har det tydeligvis veldig godt hos deg Ninni!
Liten kommentar til det du skrev i bloggen min. Joda, stemmer at nå starter frøsåinga snart og du må bare sende meg så mange mail du vil så skal jeg hjelpe deg så godt jeg kan. Men husk Ninni, jeg er bare en amatør når det gjelder dette, men vi klarer det nok sammen.
Vi snakkes og ha en god dag!

pepperkverna sa...

DEt var en skikkelg hjerteknuser! Hege

Linecas have sa...

Hællendussanda! For en hjerteknuser.
Vi har også hatt hund på grunn av allergi. Det var en mellom puddel. Og det gikk kjempefint.
Dyr må n ha. uforbeholden kjærlighet og kos dagen lang om man vil. Nå har jeg to katter og det hjelper på selskapet ja.
=))

KATE ♥ sa...

Nydelig hund.
Er den lett å oppdra?
Jeg har alltid synest at den typ hund er charmerende. Vi har kun hatt jakthunder, da min tidligere mann var jeger.
Mvh Kate

IngunnBW sa...

Hei :) Så koselig at du la igjen en kommentar. Jeg har vært innom bloggen din og tittet, og kost meg med fine bilder fra Pollen i Arendal og fra Tvedetand. Deilig sted du bor på :) Vi bodde på Tromøya for noen år siden, så jeg er litt kjent i de flotte områdene der nede.

Så til spørsmålet ditt. Westiene er lette å lære, og som regel gjør de det de får beskjed om. Men bare hvis de vil selv! Som du ser av innlegget mitt finnes det ikke mer koselige og sjarmerende hunder, objektivt sett ;) På www.westieklubben.no finner du mye informasjon om rasen

IngunnBW sa...

Lene, så trist å lese om Cindy... Det er veldig forståelig at slike opplevelser setter varige spor. Jeg orker ikke tenke på den dagen jeg vet kommer...en gang...om veldig mange år...Bimbo skal bli verdens eldste hund.

Nå braker det snart løs med frøsåingen Lene, planterommet begynner å ta form! Jeg regner med at du skriver i bloggen din når du starter, da følger jeg etter :)

Line Cathrin: Katt eller hund, herlig selskap begge deler ja. Og uforbeholdent vennskap. Tenk å være så populær da! Spesielt hunder utviser jo enorm glede bare man har vært i butikken en liten tur. En katts maling er jo rene hjertemedisinen

Hege: Hjerteknuser er det rette ordet ja :)

Unknown sa...

Nææmeeen!! Utrolig søt og sjarmerende den der! Hvis jeg skulle hatt hund igjen, må det bli noe i den duren tror jeg. Stilige de der!
-Og hvis noen kommmer med slibrige kommentarer om navnet "bimbo", så bare husk at det betyr Barn ( gutt ) på Italiensk. He-he.

Det bildet av huset deres med snø, er jo helt utrolig!

Tonerose sa...

Utrolig nydelig liten hund du har!! Rett og slett skjønn! ;o) Har kattepus selv, og det er rart hvor utrolig glad i disse små skapningne man blir. Masse kos!!

Tusen takk for kjempekoselig kommentar på bloggen min! ;o) så helt herlig med Lucia-tradisjonen!! Det var en GLITRENDE god idè! Det må jeg klare å huske på! ;o) Vi har ikke barn - ENDA... Tenk så utrolig mye glede de spredde!! *sukk*

Ja, jeg synes det er koselig med halloween - men så har vi aldri opplevd at noen har gjort noe ufint mot huset, hvordan kan de kaste egg bare fordi de ikke åpnet? Er man avgårde åpner man jo naturlig nok ikke for noen? Og mange synes jo denne dagen er "mas" og vil ikke åpne av prinsipp. hm. Ja, julebukk er jo veldig koselig!!

Spindelevevene er forresten superenkle å lage Ninni, kjøper bare "spindelvev" på lekebutikken, nille eller et tilsvarende sted. Koster 10-20kr, og holder i lange baner. Man må "jobbe" litt med det for å få det til å se litt mer ekte ut,men er superenkelt!

Wenche sa...

Det var da et utrolig sjarmtroll :-) Helt nydelig, og det får meg til å ønske meg hund enda mer. Vi snakker stadig om det, men foreløpig har det ikke blitt noe av.

Tusen takk for hyggelig kommentar - og takk for stemmen :-)

GundaM sa...

kk for stemmen din i tordenbloggkonkurransen ;0)

Du for en hjerteknuser du ahr her da ;0) Og katten, for et staselig vesen !

Søndagsklem

swimzy sa...

Han er virkelig nydelig:-D

Jeg har selv både katter og hund å jeg vet ikke hva jeg hadde gjort uten dem, de er virkelig helt herlige!!