Én katt igjen, og en stor oppfordring til slutt

Det har vært litt hurra-meg-rundt her de siste dagene etter at den sorte katten fikk bo i svalgangen sammen med Pus. Pus har stort sett vært borte hele tiden, hun har bare kommet hjem for å spise. Hun har alltid vært renslig og gjort fra seg borte fra inngang og innkjørsel. Etter at den soirte katten kom, lå det bløte ruker overalt her. Ikke særlig hyggelig, men jeg plukket opp så godt det lot seg gjøre og tenkte at det fikk gå. Men så en morgen jeg kom ut, var den nye katten helt innsauset i gørr, sengen dens også. Det så ut til at den greide å vaske seg renere selv, så jeg avventet. Nesten morgen var det enda mer og den hadde griset ned sengen til Pus også. Dette kunne selvsagt ikke fortsette. Jeg kunne ikke ta den inn og bade den, da måtte den ha tørket inne og det var utelukket pga sønnens allergi. Jeg led all verdens kvaler mens jeg forsøkte å finne en løsning. Her kunne den ikke være lenger, det var ikke bra hverken for den eller Pus. Jeg ringte dyrlegen som foreslo skånekost. Men hva da når Pus fikk mat? Den kastet seg jo fremdeles over hennes fór. Uff, dette ble bare helt umulig, følte jeg. Så slo en tanke om Dyrebeskyttelsen ned i hodet mitt og jeg tok telefonen fatt. Det var fullt i Drammen, men Oslo kunne ta i mot katten. Det var en flott løsning! Der ville hun få være inne og få tiltregnt pleie og tilsyn av dyrlege. Jeg dro avgårde og fikk lånt et bur og lirket katten inn i det. Så gikk ferden til Dyrebeskyttelsens mottak for katter på Nordstrand. For en flott innsats disse frivillige gjør for dyrene, all ære til dem!
Det er et godt sted for en pusekatt å være der, søte mennesker, rent og trivelig. Det luktet ikke katt i det hele der inne. Og det var mange katter der! De fløy rundt bena mine, satt i sofaer og i vinduskarmer. Det er nesten godt det er allergi i huset her, ellers hadde jeg nok tatt med meg en del av dem hjem. Nå vet jeg at katten får det godt.
Det ble en lykkelig slutt også for Pus dette. Dagen etter jeg leverte den andre katten, kom hun tuslende hjem og slo seg til ro igjen. Ny seng har hun også fått, den gamle hulen fikk kattehjemmet, de kunne desinfisere og vaske den.
 
Til slutt en oppfordring;
GÅR DU MED TANKER OM Å ANSKAFFE ET DYR - TA KONTAKT MED DYREBESKYTTELSEN ELLER ANNET OMPLASSERINGSSTED!
Det finnes så mange dyr som trenger et hjem! En hvalp eller en kattunge blir fort store. Man vet mer hva slags 'ferdig' dyr man får når man anskaffer et mer eller mindre voksent dyr, atferdsproblemer kan lettere unngås. Hos Dyrebekyttelsen har dyret fått legesjekk, vaksine, nødvendig behandling og er kastrert/sterilsert for å unngå ytterligere uønsket formering.
Mange katter blir forlatt etter sommerferien og blir gående ute for lut og kaldt vann. Vinteren må fortone seg som et helvete for disse stakkars kattene, virkelig en kamp for tilværelsen. Jeg blir så eitrende sint på slik hjernedød oppførsel.
Det gjør godt å kunne gi et dyr som har hatt det vondt et velfortjent godt liv. Man får så utrolig mye igjen for et dyrs tillit og nærvær. Man får en venn for livet. Noen av kattene på dyrehjemmet hadde 'halve' ører, dvs toppen var borte. Det kom av frostskader. Det er så hjerteskjærende å tenke på hvor vondt og kaldt disse kattene har hatt det for at ørene skal død og brekke av.
En ting er sikkert, skal jeg ha et nytt dyr i fremtiden, blir det fra ett fra en omplassering.