Planterommet i dag

Nå begynner det virkelig å grønnes der inne. Spesielt én stokkrose fra fru Pigalopp har skutt i været. For ikke å snakke om alle erteblomstene! De har visst en konkurranse seg mellom om å vokse raskest og får det største nettverket med røtter. Lathyrus odoratus 'King Size Nay Blue' har en helt rå vekstevene. Og DE røttene! Da jeg skulle prikle var de helt sammenfilteret og nesten umulig å få fra hverandre. 'Matucana' fra Lene er litt mer sedat i veksten og har mindre røtter. Erteblomster trenger høye potter, så her drikkes det juice og melk i store mengder for å få noe å flytte frøplantene over i. Jeg heller juicen i brusflasker så jeg får frigitt noen få kartonger til. Hver kartong er gull verdt! Jeg har knepet erteblomstene og laget stiklinger, men de må foreløpig stå i vann fordi jeg ikke har nok kartonger til dem. Kanskje jeg skulle spørre en barnehage om melkekartonger? Jeg noterer meg alt dette til neste år, og sår enten ett frø i hver sin dorullkjerne inne i april eller direkte på friland. Det var ikke akkurat en genistrek å så dem så tidlig. Plassen er veldig begrenset på plantebenken min, der er det nå fullt og enda har jeg staudefrøene som jeg spadde frem fra sneen i dag som forhåpentligvis blir til mange fine prydgressspirer etter hvert.

 

Erteblomstene etter priking og kniping

 

 

Se den ene kjempestore stokkrosen til høyre!

Det er vår i luften, solen har skint i hele dag og jeg kjenner den varmer godt. Jeg har måkt halve verandaen fri for sne og fått meg en liten halvtime i solveggen med en kopp te.  Årets første verandasitting :)  Snart kan jeg bære ut alle utemøblene som jeg har lagret på planterommet og frigjøre litt plass der inne. Bimbo ligger fremdeles på verandaen i solen og vil ikke inn enda det er middagstid for ham. Han vet godt når klokken er 16 og det er mat! Det er så jeg kan stille klokken etter ham :)

Noe som ikke var så morsomt ute, var at jeg oppdaget en planke som lå i det nye rosebedet. Heldigvis er det så mye sne der at den ikke har fått gjort noen skade på sin ferd fra mønet. Det er nesten 3 etasjer opp. Trykket fra sneen har antageligvis blitt for stort der oppe, slik at vindskien har jobbet seg ut. Jeg så den andre også hadde mistet grepet, men den henger fast på toppen. Ergerlig, jeg trodde ikke hus skulle begynne på dette fra hverandre på den måten. Da må det vel stillas og snekker til bare for den ene plankens skyld. Isj og æsj. Men solen skinner fremdeles.