mandag 22. februar 2010

Mine hageplaner for sommeren, hva er dine?

Mens vinteren herjer utendørs, er det tid og ro til å legge planer for årets hagesesong. Jeg vil starte en utfordring og høre om andres planer. Kanskje vi kan inspirere hverandre :)

Her er mine planer for haven i år:

1. Drive frem lavendelplanter fra frø og stiklinger. Disse skal jeg kante den nye grønnsakshaven med

 

2. Så mine første grønnsaker

3. Ferdigstille dette området. Der trillebåren står er det ganske bratt ned til en liten lagringsplass under verandaen. Jeg har svintunge sviller liggende klar til å støtte opp plenen og lage trappetrinn med. Håper jeg har målt riktig så kappene stemmer! Men antar at jeg må supplere med flere. Til slutt skal det singel på toppen av maskingrusen.



4. Ferdigstille dette bedet og området rundt. Jeg fikk oppført en trapp fra toppen og ned til inngangen til sokkelleiligheten i høst. Som dere ser var det på høy tid! Bedet ligger mot nord, så her satte jeg noen skyggeplanter på vent i fjor. Steinene måtte fjernes før trappen kunne bygges, disse må på plass igjen før bedet kan gjøres ferdig. På høyre siden tenker jeg å fjerne gresstorven og legge duk og singel. Men vi får se, kanskje det tegner seg en helt annen løsning når jeg først er i gang.


Det skulle vel holde tenker jeg, av erfaring skyter jeg langt over mål hvert år slik at fjorårets planer blir årets. Men dette skulle kanskje være overkommerlig. Gleder meg til å sette i gang!

Jeg sender utfordringen videre til
Lag et innlegg med dine hageplaner for sommersesongen og send videre til 5 nye :)

Jeg lager en ny utfordring til høsten hvor vi viser hva som faktisk ble gjort. Hva vi ikke gjorde og hva vi endret. Det kan bli riktig så spennende å se, hageplaner endres ofte raskere enn været skifter. Men de er et godt utgangspunkt!


søndag 21. februar 2010

Etter snestormen viser naturen seg i all sin prakt

Naturen selv er mester for de vakreste kunstverk. Hvordan dette hullet i haven ble til vet jeg ikke, men flott er det!


 Vinden som har føyket de siste par dagene har laget spennende mønstre i sneen


I morges hadde vi en skjønn soloppgang, endelig slutt på sneværet! Det var minus 18 gnistrende kalde grader i morgentimene.



Som en kontrast til alt det hvite og kalde ute, en av de søte primulaene jeg kjøpte for et par tre uker siden. Se sneen har fonnet seg på vinduet, slik er det på begge sider av huset. Sne fra alle kanter! Primulaene holder seg fremdeles fine :) Når det er sagt, klarte jeg å ta knekken på den nydelige hortensiaen... Jeg var uoppmerksom og vips hadde den tørket ut i varmen fra solen en dag.

fredag 19. februar 2010

Hvitt i hvitt

Så datt det ned noen tonn sne igjen, i alle fall virker det sånn. Våren, som jeg så vidt kunne kjenne snusen av i høyre nesebor, forsvant brått. Bamsefar er faktisk ganske lur han som sovner om høsten og våkner når det er nydelig og vårlig ute. Jeg liker å måke, men dette er for mye! Bare se hva som har skjedd på ett og et halv døgn

 
 


Og mer skal det komme og kaldere skal det bli. Tar denne vinteren sikte på å vare like lenge som fjorårets? Da får vi mange ilske hagesjeler å hanskes med! Jeg husker et år da våren kom i februar, krokusen blomstret og det var godt og varmt i solveggen. DET er et vær jeg kan like :)

Det så et lite øyeblikk ut til å lysne i sted, men nå er det fullt av virvlende sne utenfor igjen.




Ønsker alle en god helg uansett vær!

onsdag 17. februar 2010

Nydelig i vinterhaven, penselfuru - Pinus parviflora 'Glauca'

Det er 6-7 år siden jeg plantet penselfuruen min, den har vokst seg stor og fin på denne tiden. Jeg er så glad i mer eller mindre uvanlige former på trær, denne er perfekt i mine øyne. Hvorfor velge de tradisjonelle trærne 'alle' har når det finnes så mange spennende sorter i hagesentrene :) Furu er ikke bare vanlig buskfuru. Et nåletre kan være så mangt! Jeg liker å blande ulike uttrykk, her står penselfuruen sammen med en mer stram søyleeiner. Hengende former er også en vekstform som skaper liv og spenning i et beds mangfold. Motsetninger/kontraster gir blikkfang og struktur i et bed. Tykt/tynt, høyt/lavt, opprett /hengende, vintergrønt/bladverk, lyst/mørkt. Samtidig må man gi et bed helhet og ikke kaste vilt inn alle mulige former og farger, da blir det lett kaos. Det må finnes system og en rød tråd. Gjentagende vekster og pauser/mellomrom gir ro i bedet. Det er mye å tenke på når man skal planlegge et bed, det hjelper godt med tid, papir og blyant.


Penselfuru er en japansk furusort med noe uregelmessig vekstform, myke nåler og vakre kongler. Nålene er grønne med lys underside. På avstand gir dette er nydelig blågrågrønt skjær. Nålene sitter samlet i buster, lik koster. Derav navnet :) Jeg synes de kraftige konglene er spesielt dekorative der de sitter samlet i en ring.


Penselfuru trives best på en solrik og lun vokseplass og er herdig i H4. Min står ikke spesielt lunt til, men ser ut til å stortrives for det. Den får mye sol med sin sydvendte plassering. Ellers krever de ikke stort annet enn gjødsel om våren samt vann i etableringsfasen og de verste tørkeperiodene om sommeren. Veksten øker med ca 15 cm i året, så den er ikke av de mest hurtigvokste.

mandag 15. februar 2010

Vårtegn!

I helgen hadde vi nydelig vær og jeg kriblet etter gjøre noe ute. Så jeg spadde meg en sti rundt haven og oppdaget flere vårtegn. Ja, de finnes!

025 - Kopi 021

Sneen som ligger som en hatt på fuglemateren har begynt å smelte av varme solstråler. På blåregnen på bildet og busker rundt om, står lubne små knopper og venter på varme og sol. Rhododendron blir fin i år!

020 015

Krukkene til sommerblomster og prydgress er ikke lenger skjult under sneen. Og inne spirer lavendel og salvie :) I solen drypper sneen av furuen og danner lekre istapper. Knallblå himmel og sol som lager myke skygger i sneen får den til å glitre, vinteren ER vakker :)

011

Snedekket danner lekre iskrystaller om man ser nøyere etter.

009 010

Og om ikke lenge forvandles dette

024

til dette! Det er vel ingen hemmelighet hva jeg foretrekker :)

021

lørdag 13. februar 2010

Ranunkel, Ranunculus

Finnes det noe særlig mer romantisk enn pastellfargete ranunkler? De er som hentet ut fra mormor-hagen med sin sarte ynde. Jeg klarte ikke å stå i mot denne da jeg var innom Plantasjen sist uke og kjøpte Hortensia og Primula fra de forrige innleggene. SÅ nydelige!


Ranunkler tilhører soleiefamilien og var svært vanlig å se i gamle hager. De trives i kjølig luft og egner seg nok best som vårblomst utendørs, inne i varme rom har de ikke så god holdbarhet. Det har faktisk vist seg at de tåler noe frost, så de egner seg godt i krukker og kurver man setter ut tidlig på våren.

Min potteplante er over 1 uke gammel og like fin. Den står kjølig om natten. Ranunkler vil ha jevn fuktighet, gjødsel og nok lys under blomstringen, men ikke stå i direkte sol.

Det er en del som sliter med å holde liv i Primula ser jeg, mine er fremdeles like friske og fine. Så lenge jeg setter dem kjølig om natten og kniper blomster som er på vei ned, dukker det stadig opp nye fra basis.

onsdag 10. februar 2010

Stuehortensia, Hydrangea macrophylla



Er ikke denne fargen nydelig?! Jeg fortapte meg helt i de limegrønne knoppene med skjær av rødt, Picasso kunne ikke gjort det bedre :) 

Hortensia kommer opprinnelig fra Japan. Blomsterfargen varierer på noen sorter etter hvor sur jorden er. I sur vil fargen bli blå, i basisk jord vil den holde seg rød eller rosa.
Vann planten godt i blomstringsperioden, de liker jevn fuktighet uten å måtte stå med bena i vann. Det er ikke nødvendig med gjødsel dersom man ikke vil prøve å overvintre planten. De trenger mye lys og liker ikke å tørke ut. Stuehortensia kan tåle litt direkte sollys, særlig på denne tiden når solen ikke er så sterk. Jeg har plassert min i et østvendt vindu. Etter avblomstring kan planten enten kastes eller plantes ut i bed eller krukke på et kjølig og skyggefullt sted. Den vil fremdeles ha fuktig jord.

 

Stuehortensia er ikke så hardfør som de opprinnelige hagesortene og vil etter boken ikke klare seg ute om vinteren dersom man ikke bor i et mildt klima. Men prøv, kanskje den overlever :) Det er noe av det som er så spennende med have, man kan finne ut at ting fungerer til tross for generelle frarådninger. Man kan også forsøke å overvintre stuehortensia inne i et kjølig rom og vanne jevnlig gjennom vinteren.

Den vil sannsynligvis ikke blomstre mer samme sesong, men om man forsøker å overvintre den inne, kan den komme tilbake neste år med mange flere blomster. Blomsterknoppene dannes om høsten, så det er best å beskjære rett etter blomstring. De blomstrer mest på fjorårets grener. På denne måten kan man få en riktig så staselig stuehortensia etter hvert. Gjødsle godt fra tidlig vår og frem til blomstringen er godt i gang. Etter det gjødsles den moderat til høsten.

mandag 8. februar 2010

Primula, årets første første vårtegn innendøres

                                                                                  006
De er så søte, disse små Primulablomstene som selges overalt nå. De vitner om at vi nærmer oss våren. Jeg kjøpte mine på Plantasjen til kr 13,- pr stk. Da kan man tillate seg å fråtse litt i herlighetene :)
Jeg liker avlange former til borddekorasjoner. Oppi denne kurven er det 3 Primula, pga bladene behøves ikke flere. Lerkegrenene fant jeg på en tur med hunden før jul.
005 009
Primlua tilhører nøkleblomfamilien. Primula betyr 'først', og det stemmer jo på en prikk! Dette pleier å være den første potteblomsten jeg kjøper når vårlengselen gjør seg gjeldende. Blomsterfamilien består av 430 sorter og finnes i et vell av farver, ofte sterke. Jeg synes den hvite med gult midte er den søteste. De blomstrer villig og lenge om man gir dem nok lys (ikke direkte sollys) og vann, og setter dem kjølig om natten. Kniper man bort blomster som er på vei til å falle sammen/visne, får knoppene lys og bedre vekstvilkår.
De fleste primluasortene vokser vilt eller finnes som hageplanter, kun et fåtall dyrkes frem som stueplanter. Om man klarer å holde liv i dem til våren, kan de plantes ut i krukker eller bed. De trives godt i sur jord sammen med f.eks Rhododendron.
007

søndag 7. februar 2010

Hvordan drive frem egne planter. Såskolen del 1

Såeventyret er i gang! Jeg synes alle burde unne seg den gleden det er å lage sine egne planter. Det er ekstra koselig og tilfredsstillende å vite at f.eks blomstene i sommerkrukkene er egenproduserte. Dette er noe alle kan gjøre, enten man har drivhus eller driver frem plantene på kjøkkenbenken eller i stuevinduene.
I dag har jeg sådd første omgang frø. Jeg må ta det i etapper fordi jeg ikke har drivhus og bruker et lite baderomsgulv til spiring. Et ledig rom til å drive frem spirene fungerer veldig bra. Jeg har ikke på varme der og har hengt opp et par vanlige lysarmaturer i taket. De henger i kjettinger, slik at jeg kan regulere avstanden etter hvert som spirene vokser seg store og høye.
037
Til såkar bruker jeg plastbegere til frukt eller grønnsaker, f.eks er druebegre fine å bruke. De har hull i bunn, slik at jorden kan suge til seg vann. Jeg fyller jord i begrene og vanner til jorden er lett gjennomtrukket, den skal ikke være dryppvåt. Deretter sår jeg frøene jevnt utover overflaten og dekker med et tynt lang jord. Jeg dusjer jorden med litt Atamon (syltepulver) i vannet for å hindre muggdannelse. Ca 1 ss pr l vann. Over begrene trer jeg en plastpose, fruktposer fra butikken er best fordi de puster. Vanlige plastposer klipper jeg av litt av hjørnene på slik at det kommer litt luft til. Hensikten er at jorden i såbegeret skal beholde fuktigheten og ikke tørke ut.
  032044
Et gulv med varmekabler i et varmt rom er ypperlig til å drive frem frøspirer. Jeg setter mine på badegulvet. Der er det ikke all verdens plass, så jeg fyller opp plantebrettet med nye såkar etter hvert som frøene i de første spirer. Da tar jeg av plasten og setter såkarene inn på det kjølige planterommet under godt lys.
048
Man kan også sette begrene med frø ut i sne og kulde. La frøene stå inne et par dager på et kjølig sted slik at de får trukket til seg litt vann. Deretter lemper man dem ut, gjerne i egnete kasser (f.eks fiskekasser i isopor), og begraver dem i sneen. Så er det bare å vente på våren. Om man lar frøene forbli ute eller driver dem frem inne er hipp som happ. Man får raskere størrelse på plantene ved å drive dem inne. Jeg er utålmodig og vil ha raskt resultat, så jeg velger å drive dem frem inne :)
Det går helt fint å drive frem spirer på kjøkkenbenken eller i vinduskarmen også under godt lys. Regelen er; jo varmere rom spirene står i, desto mer lys trenger de for ikke å bli lange og henglsete. Spirene må skjermes for direkte sollys, her har jeg tredd en remse plastposer mellom vinduet og karmen.
007
Noen frø spirer etter 3-4 dager, de fleste etter en ukes tid. Enkelte frø bruker 2-3 uker og andre må ut en tur i kulden for å spire (strafisering). Hva som gjelder for hver enkelt sort er som regel beskrevet utenpå frøposene eller på nettstedet man kjøper frø. Jeg sjekker det svenske frøfirmaet Impectas gode såanvisninger på nettet dersom jeg er usikker.
Nå som de første frøene står på badet, er det bare å vente på grønt i såbegrene. Det er spennende å titte under plasten, hvilken lykke som brer seg i huset når det dukker opp spirer!
013
Denne ble drevet frem i vinduskarmen i stuen :) Fortsettelse følger...                 © IBW

fredag 5. februar 2010

Iris Germanica - mitt bidrag til konkurransen Frøken Solslikk 2010

Anne på Moseplassen utlyser sin månedlige konkurranse med Frøken Solslikk. Klikk på bildet for å komme inn.

             image

Det var forferdelig vanskelig å skulle velge en eneste én av fjorårets hagegleder. Det var jo så mange! Etter å ha vaklet lenge og vel mellom 12 bilder, falt valget på solhungrige og yndige Frøken Vakker som en Drøm. Surprice, det ble ikke en rosefrøken ;)

098

Iris Germaica er en gammel hageplante som hører til Sverdliljefamilien og har en utpreget gammledags sjarme. Kronbladene er som det tynneste silkepapir, de minner meg om oldermorblonder. Iris betyr regnbue og viser til sortens mange fargevariabler. Iris Germanica liker ikke å ha det vått rundt føttene og vil gjerne stikke hodet (Rhizom) litt over jorden. Jeg pleier å blande fin grus i jorden, grov sand duger også. Knollene trives godt i solen i mine sydvendte staude/rosebed og øker i antall for hvert år. Rotstokken bør deles år om annet for å forynge planten, på den måten holdes den blomstervillig. De blomstrer fra begynnelsen til slutten av juni. I fjor opplevde jeg at noen av mine Germanica gjenblomstret om høsten!