Endelig en dag med litt sol

Å, så deilig det har vært ute i dag! Solen varmer fremdeles. Jeg håper virkelig vi får flere slike dager så vi har litt å leve på når vinteren kommer. Maken til trist sensommer og høst det har vært i år. Synes det har regnet i det uendelige, dag ut og dag inn. Kaldt og forblåst. Men det er glemt når solen omsider greier å trenge gjennom skylaget, som i dag :)

Skyer kan være utrolig flotte, jeg liker godt å se på dem. Og for et spill det kan gi morgener i tussmørke fremover nå. Dette bildet tok jeg i går morges. Vakkert spill i vannet!

Jeg har fått gjort en del ute i dag som har vært på planen lenge, men som aldri har klaffet med været. Jeg har lukt og røsket opp skikkelig i jordbærbedet, og gjort ferdig frøbedet så langt at det er klart til å så der. Er så spent på om jeg får noen nye planter til våren! Det ligger nordvent, så solen skal ikke få ødelgge spirene i det minste. Om det blir noen spirer da... Jeg har forsøkt å så en gang tidligere, brukte da potter og satte ut i isoporkasser om vinteren. Men det eneste som spirte var blå lin, så det tyder på at det var for tørt fikk jeg høre på Asker staudegartneri da jeg forhørte meg. Jeg har blandet godt med sand i jorden og skal dekke frøene med Vermiculit og agrylduk. Så legger jeg over løv når bladene faller i høst. Da skulle det vel ligge til rette for at alt går bra?

Jeg skal fortsette elvestenen videre fra hjørnet og langs veggen og kante med gammel teglsten.

Da jeg var ferdig med bed og luking tok jeg med kameraet på en rundtur i haven.

Louise Odier i tønnene blomstrer enda, hun er veldig grei sånn. Litt tynt med blader pga rust riktignok. Jeg er ikke så flink til å fjerne angrepne blader og sprøyte. Men neste år skal jeg prøve å bli flinkere til å knipe og sprøyte med grønnsåpe+atamon.

En karpifol har forvillet seg opp i en villrose, og tilsvarende en villvin i en osp i kanten av haven. De danner en nydelige kontraster.

En enslig revebjelle i skyggen av prydkirsebæren blomstrer også.